Hvor skal de nye interaksjonsdesignerne komme fra?
NB: Denne teksten er fra 2016. Siden den gang har det skjedd litt, blant annet ble det etablert 30 ekstra studieplasser på interaksjons- og tjenestedesign ved AHO høsten 2020.
Men, vi mangler stadig kurstilbud dem som allerede har kompetanse på design, teknologi, strategi, markedsføring, jus, politikkutforming og mer, som
vil bli flinkere til å lage gode tjenester og selvbetjeningsløsninger. Det trengs også gode opplegg for etterutdanning og videreutdanning for dem som allerede er gode på interaksjonsdesign, informasjonsarkitektur, tjenestedesign og produktledelse.
Det utdannes for få med kompetanse på interaksjonsdesign og brukeropplevelse i Norge.
Hvert år utdannes det kanskje 100 studenter med relevant kompetanse innen interaksjonsdesign og tjenestedesign. Sammenlignet med etterspørselen fra arbeidsgiverne, er dette altfor lite: i skrivende stund har FINN.no 52 annonser der det etterlyses kompetanse innen interaksjonsdesign.
Men det finnes mer enn nok folk der ute.
En skulle tro at folk som velger medie- og designfag på videregående skole kunne være interessert i å jobbe med UX. I 2015 gikk det i 7863 elever på Medier & kommunikasjon (11.–13. klasse) og 3812 elever på Design & håndverk (kilde: SSB). Det er 224 ganger så mange mennesker som FINN etterspør akkurat nå.
Nå er jo ikke disse tilgjengelig for å starte i de 52 jobbene i morgen. Men hva med de som gikk på videregående i 2008, for eksempel, og som ville ha rukket å ta en mastergrad innen interaksjonsdesign?
Medier & kommunikasjon: 8357 elever
Design & håndverk: 5706 elever
Det er mer enn nok folk på videregående skole som i teorien kunne ha valgt å fordype seg i våre fag. Og da har vi ikke regnet med de som tok naturfag på videregående for å kunne studere design på NTNU, for eksempel. Men tall fra Samordna opptak viser at det er relativt få søkere til designstudiene, og enda færre plasser.
Så: Flaskehalsen finner vi i utdanningene. Hva kan vi gjøre med det?
Velg design!
Cathrine Movold, som jeg var så heldig å gå i klasse med på AHO, har skrevet et godt innlegg om hvorfor “Generasjon alvor” bør studere UX-relaterte designfag som interaksjonsdesign, tjenestedesign og digital design (også kjent som grafisk design for skjerm).
Da Cathrine og jeg begynte å studere var arbeidsmarkedet for industridesignere såpass lite at skolen vår kun tok inn 12 studenter per kull, og vi fikk klar beskjed om at ikke alle i klassen ville kunne få jobb som industridesigner.
Men så kom internett, digitaliseringen startet, og etterspørselen etter folk med vår kompetanse økte radikalt. Antall studieplasser har økt noe siden nittitallet, men ikke i nærheten av det bransjen etterspør.
Flinke folk er sjelden vare
I dag er det kun de mest attraktive arbeidsgiverne som ikke strever med å få tak i nok folk som:
- har et solid faglig fundament
- følger med i timen hva verktøy, plattformer, trender og utvikling angår
- fungerer godt i team, på tvers av kulturer, ute hos kunde
- klarer å levere gode løsninger og gode resultater i et krevende og tidvis uoversiktlig landskap
Gode designutdanninger finnes!
Det er ikke lite vi i bransjen ber om, og mange ønsker å ansette såkalte Unicorns (mer presist jack-of-all-trades) og Full-Stack Designers. Jeg mener det skaper mye klabb og babb.
Konsekvensen av sterk etterspørsel og svak tilgang på folk er at det er mange ubesatte stillinger, mange prosjekter som (sorry) ikke har flinke nok folk på teamet, og mange folk i bransjen som mangler relevant kompetanse.
Det er tydelig at vi trenger et bedre og større utdanningstilbud innen UX. Men, som Kim Goodwin hamret inn på education Summit på Interaction ’16, så dreier det seg om et bredt og dypt sett med kompetanser, ikke å kunne bruke et spesifikt verktøy.
Hva med de som allerede er i bransjen? Hva gjør de? Endel av dem drar på kurs og konferanser, men om folk har hull i fundamentet, er det nok? Ideelt sett ville vi hatt noe på nivå med den tyske mesteropplæringen for håndverkere, men meg bekjent er det bare Fred Beecher som har satt sammen et godt lærling-opplegg for UX.
Det er heller ikke slik at alle UX-fokuserte designutdanninger er dårlige, selv om det er en populær påstand.
Den brutale sannhet er vel heller at det er mange som jobber med UX som mangler formell kompetanse, eller har gått på mindre gode skoler, og at dette bidrar til en idé om at en ikke kan lære dette på skole, og at skolene som finnes ikke er bra.
Selvsagt finnes det (mange) skoler som ikke er gode nok, og vi er et ungt fag, så det vil ta mange år før våre utdanninger er like profesjonaliserte som dem vi finner innen medisin. Men det finnes allerede gode tilbud, og noen av de vi har i Norge er blant verdens beste.
Men:
- hvorfor utdanner designskolene våre så få folk?
- hvorfor er det ikke flere som velger å studere UX-relaterte designfag?
Hva vi har funnet ut
IxDA Oslo ble grunnlagt for å gi folk som jobber i (eller ønsker å jobbe i) den løst definerte og raskt voksende UX-bransjen, et faglig forum hvor en kan møtes, utveksle erfaringer, få litt bedre oversikt over hva som skjer innen faget og i bransjen, og lære gjennom foredrag og kurs.
Utdanning er en problemstilling vi har sett mye på siden midten av 2000-tallet, men ikke delt så mye om offentlig før nå.
Det vi har gjort av research tidligere indikerer at få elever på videregående har hørt om UX, interaksjonsdesign og lignende, selv om de jo vet godt hva apper og nettløsninger er.
Elev søker lærer
Tusenvis av elever går til enhver tid på Medier & kommunikasjon (MK) og Design & håndverk.
Uheldigvis er det mangel på UX-kyndige lærerkrefter innen skoleverket, ikke nok studieveiledere som kjenner til vår bransje og altfor få som jobber med design og UX som setter av tid til å fortelle elever hva faget vårt er, og hvorfor de burde vurdere å studere det.
IxDA kjørte et testprosjekt i 2013 der jeg introduserte faget for et utvalg MK-lærere i Akershus, litt for studenter, og så hadde samlinger for lærerne for å få UX inn på timeplanen. Lærerne hadde endel frihet mtp pensum og oppgaver, så dette var håndterbart.
Men det vi raskt oppdaget var at vi ikke hadde tilstrekkelig med folk, tid og ressurser for å jobbe med denne problemstillingen over tid, og i et omfang som kunne gi effekt. Derfor skrinla vi prosjektet.
I dag har vi større ressurser, flere folk, bedre rigg og mer erfaring enn vi hadde for tre år siden. Etterspørselen har også økt betraktelig siden 2013, og jeg tror bransjen føler enda mer på problemet nå, ref Cathrines bloggpost og DN-saken om attraktive design- og teknologistudenter (paywall).
Designskole søker studenter
Men så er det utdanningsinstitusjonene. De opplever tildels økte søkertall, men det betyr ikke at søkermassen er av absolutt ypperste kvalitet, ei heller at de har mulighet til å ta inn flere og lage flere plasser om de skulle få hundrevis av knallsterke kandidater på døren.
Og så var det tidshorisonten. Endringene vi har behov for vi kreve investeringer og innsats over 10–20 år, og de første resultatene ville vi tidligst ha sett om 3–5 år. Dette kunne IxDA, kanskje i partnerskap med Grafill og DOGA fikse, men bransjen vil ha løsninger nå.
Tyngden de trenger
Til slutt er det overgangsutdanningene og kurs. Dette så vi på i 2014 på #UXEDU-konferansen vi organiserte på AHO, med fremragende foredragsholdere og fasilitatorer.
Konklusjonen, var, kort fortalt, at det er enorm etterspørsel etter overgangsutdanninger og videreutdanninger innen UX. Om du vil ha flere detaljer kan du se gjennom rapportene våre
… og Design Transitions-boken til fasilitatorene, Joyce Yee og Emma Jefferies.
Kurs, anyone?
Hyper Island har noe, men ingenting i Oslo. Høgskolen i Molde har en interessant kurspakke for tjenestedesign. Du kan ta et 30-studiepoengskurs i interaksjonsdesign på IGM. Høyskolen Kristiania rekrutterer lærerkrefter innen interaksjonsdesign. Westerdals ser på muligheten for et nytt studietilbud innen UX. Men om du ønsker å ta flerestudiepoeng innen interaksjonsdesign eller tjenestedesign på deltid her til lands i 2016 er mulighetene få.
(Oppdatering: NTNU i Gjøvik tilbyr Master i interaksjonsdesign på deltid)
Dette er et problem som ikke bare finnes i Norge. Over hele verden er det mangel på gode studietilbud som lar folk med kompetanse innen teknologi, grafisk design, merkevare, tjenesteforvaltning, prosjektledelse, produkteierskap, m.m. få “tyngden de trenger”, men dette er et annet, muligens enda større løp.
Oppsummert
At vi mangler folk er bare et symptom på flere underliggende årsaker.
Det vi mangler er:
- mekanismer som eksponerer elever for UX-relaterte fag på videregående skole, som motiverer dem til å søke disse utdanningene, og som gir dem noe kompetanse på feltet før de starter på høyere utdanning
- ressurser til å øke kapasiteten ved lærestedene, dvs folk og penger
- lærlingordninger for de som er nye i bransjen, som forenkler overgangen mellom utdanning og profesjonsutøvelse.
- overgangsutdanninger av høy kvalitet for dem som har jobbet noen år, og som ønsker å komme inn i bransjen
- videreutdanninger av høy kvalitet for dem som allerede har jobbet i bransjen noen år, og enten trenger å tette kunnskapshull, eller ønsker å videreutvikle seg og holde seg oppdatert.
Mesteparten av dette ligger utenfor det UX-bransjen selv ønsker – eller kanskje evner – å gjøre noe med.
Vi vil ha flere folk, men vi er en ung bransje som ikke har for vane å finansiere stillinger ved lærestedene, eller andre former for sponsing. IxDA Oslo har sett på slike tiltak, men opplever at bransjen hittil ikke har vært klar for det.
Så da har vi – takket være våre sponsorer – støttet tiltak som å få utenlandske foredragsholdere hit, organisert workshops som studenter kan delta på, og mer til. Det hjelper litt, men en kunne ha oppnådd mer om vi satte større ressurser (penger, tid, folk, oppmerksomhet, støtte, osv.) bak ønskene våre.
Så: for få flinke folk er et symptom på et misforhold mellom hvor mange folk bransjen vil ha, og hvor mange folk som velger vårt fag.
Enkelt problem, innviklet løsning.
Innspill mottas med takk!
